Ardzakagir, Azgayin gradarani tnoren Hrachya Saribekyan feysbuqyan ir ejum grel e. «Hamashxarhayin nshanakalic erkeri ayspisi mi cank.

mot mek tari araj Mshakuyti naxararutyan targmanakan dramashnorhneri hamar Vahe Budumyani arajarkov hamashxarhayin philisophayakan, patmakan, gegharvestakan grakanutyan nshanakalic u takavin hayeren chtargmanvac grqeri mi cank kazmelu patasxanatu mi gorc handzn ara, aynpisi mi cragrayin cank, vor yuraqanchyur qaghaqakirt azg targmanabar yuracrac piti lini...: Mot erku amsva prptumneris ardyunqum, Aram Tophchyani ev Zaven Boyajyani ognutyamb, shurj 300 anunic kazmvac, hnaguyn shrjanic minchev 20-rd daraskizb ev amenatarber erkrner yndgrkogh ayspisi mi cank kazmeci...:

Ayd cankum nerarvac grqeri targmanutyan hamar KGMS naxararutyunn aysor: Azgayin gradarani grakanutyan hanrahrchakman bazhni koghmic hamakargvogh dramashnorhner e hatkacnum u ete cragiry sharunakvi, apa tasy, guce qsan tari anc hayers targmanakan shat hzor baza kunenanq, chasem, te tasnamyakner anc ayd grakanutyan shnorhiv apaga serundneri mot inchpisi mitq karogh e dzevavorvel, ete henc hayerenov yuracnen hamashxarhayin mtqi ayd kotoghnery... :

Hima hashvi arnelov, te vorqan shat en yntercoghnern indznic nman canker pahanjum, uzum em vorpes yntercanutyan yurorinak ughecuyc hraparakel ayn, nranc hamar, vovqer kuzen hamashxarhayin mtqi ayd: takavin chtargmanvac u hatchax qich haytni, bayc sqancheli steghcagorcutyunnery kardal minch apagayin mitvac cragri hyntacs iragorcumy.

«Homerosyan himner» (Q. a. 7-6-rd dd.)
«Ramayana» (Q. a. 7-rd d.)
Tukidides (Q. a. 5-rd d.), «Peloponnesyan paterazmi patmutyun»
Evripides (Q. a. 5-rd d.), «Voghbergutyunner»
Aristofanes (Q. a. 5-4-rd dd.), «Katakergutyunner»
«Mahabharata» (Q. a. 4-rd d.)
Aristotel (Q. a. 4-rd d.), «Metafizika», «Qaghaqakanutyun», «Arajin ev erkrord Analitika», «Meknutyan masin»
Teofrastos (Q. a. 4-3-rd dd.), «Xarnvacqner»
Apollonios Hrodosci (Q. a. 3-rd d.), «Argonavtika»
Polibios (Q. a. 3-2-rd dd.), «Patmutyun»
Gayus Valerius Katullus (Q. a. 1-in d.), «Banasteghcutyunner»
Markus Tullius Kikeron (Q. a. 1-in d.), «Tcharer», «Namakner», «Tuskulanyan zruycner»
Hulius Kesar (Q. a. 1-in d.), «Gaghghiakan paterazmi masin»
Publius Vergilius Maro (Q. a. 1-in d.), «Bukolikner», «Georgikner»
Kvintus Horacius Flakkus (Q. a. 1-in d.), «Satiraner», «Epodner», «Nerboghner», «Namakner», «Banasteghcakan arvest»
Publius Ovidius Naso (Q. a. 1-in - Q. h. 1-in dd.), «Herosuhiner» (Heroides), «Sirayin elegianer», «Siro arvest», «Tonacuyc» (Fasti), «Txur elegianer», «Namakner Pontosic»
Strabon (Q. a. 1-in - Q. h. 1-in dd.), «Ashxarhagrutyun»
Titus Livius (Q. a. 1-in - Q. h. 1-in dd.), «Hromi patmutyun» (Ab Urbe Condita)
Gayus Petronius (Q. h. 1-in d.), «Satirikon»
Seneka Krtser (Q. h. 1-in d.), «Voghbergutyunner», «Namakner Lukiliusin»
Plinius Avag (Q. h. 1-in d.), «Bnakan patmutyun»
Epiktetos (Q. h. 1-2-rd dd.), «Zruycner» (Disser¬ta¬tiones), «Dzernark» (Enchiridion)
Kornelius Takitus (Q. h. 1-2-rd dd.), «Taregrutyunner», «Patmutyun», «Germania»
Gayus Svetonius Trankvillus (Q. h. 1-2-rd dd.), «12 kesarneri kyanqy»
Plutarqos (Q. h. 1-2-rd dd.), «Hamematakan kensagrutyunner»
Plinius Krtser (Q. h. 1-2-rd dd.), «Namakner»
Lukius Apuleyus (Q. h. 2-rd d.), «Voski eshy»
Pavsanias (Q. h. 2-rd d.), «Hunastani nkaragrutyun»
Lukianos (Q. h. 2-rd d.), «Irakan patmutyunner», «Satirakan erkxosutyunner»
Klavdius Elianus (Q. h. 2-3-rd dd.), «Xaytabghet patmutyunner», «Kendanineri bnutyan masin»
Filostratos (Q. h. 2-3-rd dd.), «Apollonios Tianacu kyanqy»
Diogenes Laertios (Q. h. 3-rd d.), «Philisophaneri kensagrutyunner»
Plotinos, «Enneadner» (Q. h. 3-rd d.)
«Hazar u mek gisher» (mot 850)
«Taketori Monogatari» (9-rd d.)
Sey Syonagon, «Snari girq» (10-rd d.)
«Beovulf» (10-11-rd dd.)
Firdusi, «Shahname» (10-11-rd dd.)
«Andalusyan poemner» (9-13-rd dd.)
Ibn Hazm, «Aghavnu manyak» (11-rd d.)
Murasaki Sikibu, «Gendzi monogatari» (11-rd d.)
Pier Abelar, «Im dzhbaxtutyunneri patmutyuny» (12-rd d.)
Farid-ad-din Attar, «Trchunneri lezun» (12-rd d.)
Kretien dy Trua, «Perseval kam asq srbazan skihi masin», «Lanselot kam karqi aspety» (12-rd d.)
«Sidi ergy» (12-13 rd dd.)
«Saga Egili masin» (13 rd dd.)
Jalaladdin Rumi, «Poem taqnvac imasti masin» (13-rd d.)
Zhan dy Myon, Giyom dy Loris, «Vep vardi masin» (13-rd d.)
Volfram fon Eshenbax, «Parsifal» (1210)
Snori Sturluson, «Erkrayin shrjan» (1230)
Tovma Aqvinaci, «Summa theologica» (1265-1274)
Ramon Lul (1235-1315), «Erker»
Lo Guan Tchun, «Eratagavorutyun» (14-rd d.)
Xuan Ruis, «Barebast siro girqy» (1330 - 1343)
Petrarka, «Kanconner» (1348-ic heto)
«Francisk Asizecu caghiknery» (14-rd d.)
«Syr Gaveyny ev Kanach aspety» (14-rd d.)
Shi Na Yan, «Getaxorsher» (14-rd d.)
Bokachcho, «Dekameron» (1350-1353)
Jefri Choser, «Qentrberyan patmutyunner» (1387-1400)
Fransua Viyon (1431-1491), «Banasteghcutyunner, balladner»
Tomas Melori, «Arturi mahy» (1485)
Franchesko Kolonna, «Poliphilosi erazy» (1499)
Yakopo Sannadzaro, «Arkadia» (1504 )
Tomas Mor, «Utopia» (1516)
Ludoviko Ariosto, «Molegin Rolandy» (1516)
Erazm Roterdamci, «Govq himarutyan» (1509), «Datoghutyunner kamqi azatutyan masin» (1524)
Leonardo da Vinchi (1452-1519), «Traktatner»
Ermolay Erazm, «Asq Muromi Pyotri ev Febroniayi masin» (16-rd d.)
Agripa fon Neteshaym, «Gaghtnaphilisophayutyun» (1531-1533)
Nikkolo Maqiavelli, «Florenciayi patmutyuny» (1532)
Jorjo Vazari, «Aravel haytni nkarichneri, qandakagorcneri kyanqi nkaragrutyunnery» (1550)
Bartolome de Las Kasas, «Hndkacineri erkri averman masin» (1552)
Luiz Labe, «Banasteghcutyunner» (1555)
Margarit Navaraci, «Heptameron» (1558)
Fransua Rable, «Gargantyua ev Pantagryuel» (1534-1564)
Luis Vash de Kamoensh, «Luziadner» (1572), «Banasteghcutyunner»
Torkvato Tasso, «Azatagrvac Erusaghem» (1581)
Mishel Monten, «Phordzer» (1580-1582)
Qristofer Marlo (1564-1593), «Piesner»
Samyuel Phiphs, «Oragrer» (1660-1669)
Edmund Sphenser, «Hovvergakan oracuyc» (1579), «Pherineri taguhin» (1590)
Tomas Qid, «Ispanakan voghbergutyun» (1582-1592)
U Chen En, «Tchanaparhordutyun depi arevmutq» (1592)
Tomas Nash, «Tarabaxt tapharakany kam Jeq Uiltoni kyanqy» (1594)
Inka Garsilaso de la Vega, «Inkeri petutyan patmutyun» (1609)
Servantes, «Don Kixot» (1605-1615), «Xratakan novelner», «Persilesi ev Sigizmundi degerumnery» (1617)
Jon Don (1572-1631), «Banasteghcutyunner», «Aghotqner anaknkal aritnerov» (Devotions upon Emergent Occasions, and Severall Steps in My Sicknes, 1624)
Bernal Dias del Kastilyo, «Nor Ispaniayi nvatchman irakan patmutyuny» (1632)
Jambattista Bazile, «Pentameron» (1634-1636)
Pu Sun Lin (1640-1715), «Novelner»
Tomas Hobs, «Leviatan kam ekeghecakan ev qaghaqaciakan petutyan materian, dzevy ev ishxanutyuny» (1651)
Ayzeq Uolton, «Hmut dzknorsy» (1653)
Jon Benian, «Uxtagnaci ughin» (1678, 1684 )
Jon Obri, «Hamarot kensagrutyunner» (1681-1693)
Ben Afra, «Orunoko» (1688)
Lope de Vega, «Piesner» (1562-1635)
Tirso de Molina, «Piesner» (1579-1648)
Pedro Kalderon (1600-1681), «Piesner»
Robert Byrton, «Melamaghdzi anatomia» (1621)
Fransisko de Kevedo (1580-1645), «Banasteghcutyunner»
Frensis Beqon, «Nor Atlantida» (1627)
Ryne Dekart (1596-1650), «Traktatner»
Pier Korneyl(1606-1684), «Voghbergutyunner»
Zhan-Batist Molier (1622-1673), «Katakergutyunner»
Zhan-Batist Rasin (1639-1699), «Voghbergutyunner»
Luis Veles de Gevara, «Kagh satanan» (1641)
Baltasar Grasian, «Grpani gushakaran» (1647), «Kritikon» (1651-1657)
Jon Milton, «Korusyal draxt» (1667), «Gtnvac draxt» (1671)
Hans Fon Grimelshauzen, «Simplicisimus» (1668)
Angelus Silezius, «Qerovbeakan uxtavory» (1674)
Benedikt Spinoza (1632-1677), «Traktatner», «Etika» (1677)
Mari Madlen dy Lafayet, «Klevi ishxanuhin» (1678)
Aleqsandr Phoph (1688-1744), «Poemner»
Jon Loq, «Phordz mardkayin ymbrnoghutyan masin» (1690), «Qaghaqaciakan karavarman masin» (1690)
Gotfrid Laybnic (1646-1716), «Philisophayakan erker»
«Rus navasti Vasili Kariotsku patmutyuny» (18-rd d.)
Karlo Goldoni, «Piesner» (1707-1793)
Antyni Ashli Qupher Shaftsbyri, «Mardkanc, varqubarqi, tesaketneri, zhamanakneri bnutagrer» (1711)
Karlo Gocci, «Taterakan heqiatner» (1720-1806)
Jambattista Viko, «Azgi yndhanur bnutin veraberogh nor gitutyan himunqnery» (1725)
Vovenarg, «Mardkayin banakanutyan tchanachoghutyan neracutyun», «Maqsimner» (1746)
Samyuel Richardson, «Phamela» (1742), «Qlarisa» (1749)
Henri Filding, «Tom Jons ynkeciki patmutyuny» (1749)
Samyuel Jonson, «Habeshstani arqayazny» (1759)
Zhan-Zhak Ruso, «Zhyuli kam nor Eloiz» (1760)
Lorens Stern, «Tristram Shandii kyanqy ev hayacqnery» (1759-1767)
Cao Syue Cin, «Eraz karmir tatcharum» (1763-1791)
Gothold Efraim Lesing, «Laokoon» (1766)
Oliver Goldsmit, «Veqfildi qahanan» (1766)
Jorj Tobayas Smolet, «Hamfri Qlinqeri arshavanqy» (1771)
Henri Maqenzi, «Zgacakan mardy» (1771)
Adam Smit, «Qnnutyun azgeri harstutyan bnuyti ev pattcharneri veraberyal» (1776)
Uilyam Beqford, «Arevelyan vipakner», «Vateq» (1782)
Karl Filip Moric, «Anton Rayzer» (1785-1790)
Yohan Fridrix Shiller, «Vogetesy»(1787-1789)
Imanuil Kant, «Praktik banakanutyan qnnadatutyun» (1788), «Datogh unakutyan qnnadatutyun» (1790)
Uilyam Goduin, «Qaleb Uilyams» (1794)
Metyu Gregori Luis, «Vanakany» (1796)
Fani Byrni, «Evelina» (1778), «Qamila» (1796)
Haynrix fon Qlayst (1777-1811), «Novelner», «Dramaner»
Jeyms Bosuel, «Samyuel Jonsoni kyanqy» (1791)
Ann Radqlif, «Udolf amroci gaghtniqnery» (1794)
Dyni Didro, «Zhak fatalist» (1773), «Ramoyi zarmiky» (1760-akanner ), «Miandznuhin» (1796 )
Fridrix Hyolderlin, «Hiperion» (1797-1799)
Charlz Broqden Braun, «Uiland» (1798), «Edgar Hantli» (1799), «Artur Mervin» (1799-1800)
Yohan Gotlib Fixte, «Gitausmunq» (1794)
Lyudvig Tiq, «Franc Shternbaldi tchanaparhordutyuny» (1798)
Novalis, «Haynrix fon Ofterdingen» (1797-1800), «Patarikner» (1797-1800)
Aleqsandr Bestuzhev-Marlinski (1797-1837), «Vipakner ev patmvacqner»
Yan Potocki, «Saragosayum gtnvac dzeragiry» (1804)
Bonaventura, «Gisherayin hskumner» (1805)
Qlemens Brentano (1778-1842), «Vipakner»
Axim fon Arnim (1781-1831), «Vipakner»
Zhan Pol, «Titan» (1800-1803), «Birt tariner. inqnakensagrutyun» (1804-1805)
Fridrix dy la Mot - Fuke, «Undina» (1811)
Volfgang Gyote, «Italakan tchamphordutyunner» (1816-1817), «Philisophayakan ev bnagitakan erker», «Heqiat»
Ernst Hofman, «Satanayi ympeliqy» (1815), «Mur katvi hayacqnery» (1819-1821), «Serapion eghbayrner» (1819-1921), «Lveri tirakaly» (1822)
Valter Sqot, «Hnavatchary» (1816)
Artur Shopenhauer, «Ashxarhy vorpes kamq ev patkeracum» (1819)
Vashington Irving, «Nyu Yorqi patmutyuny» (1809), «Patmvacqner», «Nirhac hovti legendy» (1820)
Charlz Robert Matyurin, «Astandakan Melmoty» (1820)
Tomas dy Quinsi, «Aphion ogtagorcogh angliacu xostovanutyuny» (1822)
Jeyms Hog, «Ardaracvac meghavori kyanqy» (1824)
Esayas Tegner, «Saga Frityofi masin» (1825)
Uilyam Hazlit, «Zruycner seghani shurj» (1822), «Tchamphordakan noter» (1826),
Meri Sheli, «Franqenshtayn» (1818), «Verjin mardy» (1826)
Yozef fon Ayxendorf, «Mi datarkaporti kyanqic» (1826)
Hans Qristian Andersen (1805-1875), «Patmvacqner»
Uilyam Bleyq (1757-1827), «Banasteghcutyunner»
Jakomo Leopardi (1798-1837), «Banasteghcutyunner»
Samyuel Teylor Qolrij (1802-1852), «Poemner»
Orest Somov (1793-1833), «Patmvacqner ev vipakner»
Antoni Pogorelski (1787-1836), «Patmvacqner»
Vladimir Odoevski (1804-1869), «Vipakner ev patmvacqner»
Vladimir Sologub (1813-1882), «Patmvacqner»
Nikolay Leskov (1831-1895), «Vipakner ev patmvacqner»
Georg Vilhelm Fridrix Hegel, «Fixtei ev Shelingi philisophayakan hamakargeri tarberutyuny» (1801), «Dasaxosutyunner kroni philisophayutyan shurj» (1832)
Onore dy Balzak «Serafita» (1834)
Elias Lyonrot, «Kalevala» (1835, 1849)
Frederik Sulye, «Satanayi hushery» (1837-1838)
Tomas Mur (1779-1852), «Hogu mut gishernery», «Banasteghcutyunner»
Hendrik Konsians, «Flandriayi aryucy» (1838)
Hildebrand, «Camera Obscura» (1839)
Ralf Emerson, «Essener» (1841, 1844)
Syoren Kierkegor, «Aylyntranq» (1843)
Haynrix Hayne, «Germania. dzmerayin heqiat»(1843-1844)
Maqs Shtirner, «Miaky ev ir sephakanutyuny» (1845)
Zhorzh Sand, «Konsuelo» (1842), «Satanayi tchahitchy» (1845)
Domingo Faustino Sarmento, «Fakundo» (1845)
Eduard Lir, «Anhetetutyunneri girq» (1846)
Karl Marqs, «Germanakan gaghapharabanutyuny» (1846), «18-rd dari divanagitutyan gaghtni patmutyun» (1899)
Zhyul Mishle, «Zhoghovurd» (1846)
Uilyam Phresqot, «Meqsikayi ev Perui nvatchman patmutyuny» (1847)
Elizabet Gasqel, «Meri Barton» (1848)
Edgar Po, «Artur Gordon Phimi arkacnery» (1838), «Evrika» (1848)
Fransua Ryne dy Shatobrian, «Andrshirmyan grarumner» (1848)
Sharl Nodye (1780-1844), «Novelner ev vipakner»
Yohan Lyudvig Runeberg (1804-1877), «Banasteghcutyunner ev poemner»
Zherar dy Nerval (1808-1855), «Novelner ev vipakner»
Alfred Tenison, «In Memoriam» (1850)
Herman Melvil, «Mobi Diq» (1851), «Pier kam erkimastutyunner» (1852)
Yozef Viktor fon Shefel, «Zeqingenci phoghhary» (1853)
Henri Toro, «Uolden kam kyanqy antarum» (1854)
Godfrid Qeler, «Kanach Haynrixy» (1855)
Karl Hinek Maxa, «Mayis» (1836), «Gnchuner» (1857)
Viktor Ryudberg, «Singoala» (1857)
Adalbert Shtifter, «Taq ashun» (1857)
Teofil Gotye, «Avatar» (1856), «Vep mumiayi masin» (1858)
Multatuli, «Maqs Havelar» (1859)
Nataniel Hotorn, «Yotnatchakat tuny» (1851), «Marmare aycamardy» (1860)
Imre Madach, «Mardkayin voghbergutyun» (1861)
Ippolito Nievo (1831-1861), «Italacu xostovanutyuny» (1867)
Antyni Troloph, «Bersetshiryan zhamanakagrutyun » (1855-1867)
Henrik Ibsen, «Piesner», «Per Gyunt» (1867)
Aloizius Bertran, «Xavari Gaspary. cnorqner Rembranti ev Kaloyi votchov» (1868)
Pol Verlen (1844-1896), «Poemner»
Charlz Lem, «Eliayi aknarknery» (1823)
Viktor Hyugo, «Han islandacin» (1823), «Mardy, vor cicaghum er» (1869)
Lotreamon, «Maldorori ergery» (1869)
Charlz Diqens, «Phiquiqyan akumbi hetmahu hushery» (1836-1837), «Sary tuny» (1853), «Mer yndhanur ynkery» (1864-1865), «Eduin Drudi gaghtniqy» (1870)
Jozef Sheridan ly Fanyu, «Gerezmanoci tuny» (1863), «Karmila» (1871)
Uilyam Uordsuort (1770-1850), «Banasteghcutyunner»
Jon Qits (1795-1821), «Banasteghcutyunner ev poemner»
Franc Brentano, «Ancyali ev ardi sophestnery», «Eutyan bazmanshanakutyan aristotelyan ymbrnman masin» (1862)
Jorj Eliot, «Midlmarch» (1872)
Aleqsis Kivi, «Yot eghbayr» (1873)
Emili Diqinson (1830-1886), «Banasteghcutyunner»
Jerard Manli Hophqins (1844-1889), «Banasteghcutyunner»
Artyur Rembo, «Banasteghcutyunner» (1871-1874)
Xuan Valera, «Pepita Ximenes» (1874)
Jorj Meredit, «Esamoly» (1879)
Emil Zola, «Takard» (1877), «Nana» (1880)
Esa di Keyrosh, «Hayr Amarui votchiry» (1874), «Masunq» (1887), «Mandarin» (1880)
Tomas Hardi, «Xelahegh amboxic heru» (1874), «Jud Annkaty» (1896)
Ens Peter Yakobsen, «Nils Lyune» (1880)
Mashadu di Asis, «Braz Kubashi hetmahu hushery» (1881)
Gyustav Flober, «Buvar ev Pekyushe» (1881)
Aleqsandros Papadiamandis, «Patmvacqner», «Mardaspany» (1983)
Vilye dy Lil-Adan, «Anoghoq patmvacqner» (1883)
Zhoris Karl Hyuismans, «Ynddem eutyan» (1884)
Eduin Abot Abot, «Flatlandia» (1884)
Emilia Pardo Basan, «Ulyoayi tohmakan amrocnery» (1886-1887)
Teodor Shtorm, «Spitak dziavory» (1888)
Juzeppe Garibaldi, «Husher» (1888)
Herman Bang, «Tchanaparhi mot» (1886), «Tine» (1889)
Lui Kuperus, «Eline Vere» (1889)
Luis Qerol, «Silvia ev Bruno» (1889-1893)
Zhyul Rynar, «Oragrer» (1887-1910)
Uilyam Moris, «Lurer Vochmiteghic kam Hangsti darashrjany» (1890)
Uilyam Jeyms, «Hogebanutyan himunqner» (1890)
Arne Garborg, «Hognac mardik» (1891), «Xaghaghutyun» (1892)
Gabriel d'Anuncio, «Anmeghy» (1892)
Kalman Miksat, «Surb Petrosi hovanocy» (1895)
Herbert Uels, «Doktor Moroyi kghzin» (1895)
Metyu Fiphs Shil, «Novelner», «Ishxan Zaleski» (1895)
Stiven Qreyn, «Ariutyan al nshany» (1895)
Alfred Zhari, «Ubyu arqan» (1896)
Benito Peres Galdos, «Tristana» (1892), «Alma» (1895), «Nazarin» (1895), «Karekcanq» (1897)
Frensis Tomphson (1859-1907), «Banasteghcutyunner ev poemner»
Boleslav Prus, «Pharavon» (1895)
Anri Bergson, «Materia ev hishoghutyun» (1896)
Marsel Shvob, «Erevakayakan kensagrutyunner» (1896), «Mankanc xachakrac arshavanqy» (1896)*
Stanislav Pshibishevski, «Homo Sapiens» (1896)
Avgust Strindberg, «Piesner», «Dzhoxq» (1897)
Oskar Uayld, «De Profundis» (1897)
Frederik Rolf, «Totoyi patmutyunnery» (1898)
Italo Zvevo, «Zaramutyun» (1898)
Geza Gardoni, «Egeri astghery» (1899)
Oktav Mirbo, «Kttanqneri partezy» (1899), «Spasuhu oragiry» (1900)
Jozef Qonrad, «Lord Jimy» (1900)
Stefan Malarme (1842-1898), «Poemner ev banasteghcutyunner»
Ambroz Birs (1842-1912), «Patmvacqner»
Henri Jeyms, «Despanner» (1901)
Samyuel Batler (1835-1902), «Amenayn marmni ughin» (1903)
Leon Blua (1846-1917), «Novelner ev essener»»: