Aynuamenayniv, «azot» bari horinoghy Lavuazien kam handznazhoghovi andam nra gorcynkernery chen: Ayn haytni e eghel hnaguyn zhamanakneric ev ogtagorcvel e mijnadari philisophaneri ev alqimikosneri koghmic: nshanakelu «metaghneri arajnayin nyuty (himqy) : «philisophaneri sndik» -y kam «alqimikosneri krknaki sndik» -y: «Azot» bary, inchpes mistikakan nshanakutyun unecogh bazmativ ayl cackagrvac anunner, havanabar, grakanutyun e mutq gorcel, havanabar, vagh mijnadarum։ Ayn handipum e bazmativ alqimikosneri ashxatutyunnerum: sksac Bekonic (XIII dar): Libaviusy nuynisk nshum e, vor «azot» (azoth) bary cagel e hin ispana-arabakan «azok» (azoque kam azoc) baric, vory «sndik» e nshanakel: Bayc aveli havanakan e, vor ays barern arajacel en dzeragrern artagroghneri koghmic «azot» (azot kam azoth) bari armatayin aghavaghumneri ardyunqum։ Hin philisophanern u alqimikosnery «metaghneri arajnayin nyut» -y hamarum ein goyutyun unecogh amen inchi alfan ev omegan։ Ir hertin, ays artahaytutyuny phoxarvac e Astvacashnchi verjin grqic: Apokalipsisic. «Es alfan em ev omegan, skizbn u verjy, arajiny ev verjiny» ։ Hin zhamanaknerum ev mijnadarum qristonya philisophanery patshatch ein hamarum irenc traktatnery grelis ogtagorcel miayn ereq lezu, voronq tchanachvel ein vorpes «surb» : latinereny, hunareny ev ebrayereny (xachvac Qristosi glxaverevi grutyuny, avetaranakan patumi hamadzayn, kazmvel e ays ereq lezunerov): «Azot» bary kazmelu hamar vercvel en ays ereq lezuneri aybubenneri arajin ev verjin tarery (a, alfa, alef ev zet, omega, tov -AAAZOT):

1787 tvakanin «Qimiakan nor anvanakarg» -i kazmoghnery ev hatkapes dra naxadzernoghy: Giton dy Morvon, qajateghyak en eghel, vor «azot» bary vaghuc e goyutyun unecel: Morvon «Metodakan hanragitaran» -um (1786 t.) nshel e ays ezruyti alqimiakan imasty։ «Qimiakan anvanakargi metod» -i hraparakumic heto «ttvacnayin tesutyan» hakarakordnery: flogistiknery, sur qnnadatutyan en entarkel nor anvanacanky։ Hatkapes, inchpes Lavuazien e nshum ir qimiayi dasagrqum, qnnadatutyan e entarkvel «hin anunneri» yndunumy։ Masnavorapes, ttvacni tesutyan hakarakordneri patvar handisacogh «Observations sur la Physique» amsagri hratarakich La Metrin nshel e, vor «azot» bary alqimikosnern ogtagorcel en ayl imastov։

Chnayac dran, nor anvanumn yndunvel e Fransiayum, inchpes naev Rusastanum: phoxarinelov naxkinum yndunvac «flogistik gaz», «mofet», «mofeti himq» ev ayln anvanumnerin։

Ardaraci ditoghutyunneri teghiq e tvel naev «azot» ezruyti bxecumy hunarenic։ D. N. Pryanishnikovn ir «Azoty XSHM buyseri kyanqum ev gyughatntesutyan mej» (1945) grqum miangamayn tchisht nshel e, vor hunarenic barakazmutyuny «kaskacner e arajacnum»: Aknhayt e, vor Lavuaziei zhamanakakicnery nuynpes unecel en ays kaskacnery։ Inqy: Lavuazien, ir qimiayi dasagrqum (1789 t.) «azot» barn ogtagorcel e «armatakan nitrik» anvan het mektegh։ Hetaqrqir e nshel, vor aveli ush shrjani heghinaknery, yst erevuytin, phordzelov inch-or kerp ardaracnel «anvanakargayin handznazhoghov» -i andamneri tuyl tvac antchshtutyuny, hunaren «kenarar» baric en bxecrel «azot» bary: steghcelov arhestakan «azotikos» bary, vory hunarenum goyutyun chuni: Sakayn «azot» bari kazmavorman ays eghanaky dzhvar te kareli e tchisht hamarel, qani vor «azot» anvan acancyal bary petq e liner «azotikon» ։

«Azot» anhajogh ezruytn aknhayt e eghel Lavuaziei zhamanakakicneric shateri hamar: Shaptaln ir «Qimiayi tarrery» (1790) dasgrqum arajarkel e «azot» bary phoxarinel «nitrogen» (nitrozhen) barov ev gazn anvanel: ir zhamanaki tesaketnerin hamapatasxan : «gaz nitrozhen» (Gas nitrogen): Shaptaly manramasn pattcharabanel e ir arajarky։ Phastarkneric mekn ayn er, vor «ankendan» nshanakogh anuny karogh e aveli mec himnavormamb trvel ayl parz marminneri (oronq unen, orinak, uzhegh tunavor hatkutyunner): «Nitrogen» anvanumy, vorn yndunvel e Angliayum ev Amerikayum, hetagayum himq e handisacel tarri mijazgayin anvanmany (Nitrogenium) ev azoti «N» xorhrdanishin: Fransiayum 19-rd dari skzbin «N» xorhrdanishi phoxaren ogtagorcvel e Az xorhrdanshany։ 1800 tvakanin «qimiakan anvanakarg» -i hamaheghinakneric meky: Furkoyy, arajarkel e «alkaligen» (alkalizhen-alcaligene) anuny himnvelov ayn phasti vra, vor azoty cndogh alkalii (Alcali volatil) : amoniaki «himqn» e։ Bayc ays anuny chi yndunvel qimikosneri koghmic։ Verjapes hishatakenq 18-rd dari verjum flogistakan qimikosneri ev, masnavorapes, Pristlii gorcacac «septon» -y («Septon» : fransiakan «Septique» -ic - «phtogh»): Ays anuny, yst erevuytin, arajarkvel e Mitcheli koghmic, vory hetagayum ashxatel e Amerikayum: Deyvin merzhel e ays anuny։ Germaniayum 18-rd dari verjic ar aysor azoty kochvum e «Stickstoff», vory nshanakum e «xeghdogh nyut»: Inch veraberum e azoti hin ruseren anvanumnerin, voronq haytnvel en 18-rd dari verji - 19-rd dari skzbi tarber ashxatutyunnerum, dranq hetevyaln en: «xeghdogh gaz», «anmaqur gaz», «mofetik od (sranq bolory fransiakan «Gas mofette» anvan targmanutyunnern en), «xeghdogh nyut» (germanakan «Stickstoff» -i targmanutyun), «flogistik od»: Ogtagorcvel en naev phchacac od («Scheele» -i «Verdorbene Luft» ezruyti targmanutyuny), «selitrovor», «selitra gas», «nitrogen» (Shaptali arajarkac «Nitrogene» anvan targmanutyuny), «alkaligen», «alkaliacin» (Furkruayi gorcacac ezruytnery, voronq targmanvel en ruseren 1799 ev 1812 tvakannerin), «septon», ev ayln։ Ays bazmativ anunneri koghqin gorcacvel en naev azot ev gazazot ezruytnery: hatkapes 19-rd dari skzbic։

Azot parunakogh miacutyunneri acancyal anvanumnery ruseren ev ayl lezunerum dzevavorvum en kam «azot» baric (azotattu, azo miacutyunner ev ayln) kam azoti mijazgayin anvanumic (nitratner, nitromiacutyunner ev ayln): Verjin terminy galis e «nitr», «nitrum», «nitron» hnaguyn anunneric, voronq sovorabar nshanakel en «selitra», erbemn: «bnakan soda» ։